Wohoo! Ej he'kje skreve her på lenge. Men tenkte ej berre skulle få tankane litt på plass, for det virka litt rotete for tida.
Skule:
Det e eksamenstid, ej he komt opp i matte og sidemål i skriftlig, he obligatorisk bokmål i morga. Ej e på en måte litt spent, kanskje sensorane e strenge eller oppgåvene vanskelige. Men ej håpe ej klare å sjå på det som en vanlig tentamen. Ej e spent på ka ej kjem opp i i muntlig, håpe for all del at ej ikkje kjem opp i historie, eller matte, men matte kan ej ikkje komme opp i sida ej he komt opp i det i skriftlig :)
Russ:
Ej he vore russ!! Ej he gjort masse gøy, å sove veldig lite dei siste dagane. Men no når ej ser tilbake på det skulle ej ønske at ej hadde gjort enda meir. Trur det hadde vore rått å fere på ett eller anna russetreff! Ej føle at det e berre en gong i livet du fe vere heilt vill, og det e i russetida!
Musikk:
Ej og Bror Magnus he gått vidare til landsmønstringa! Spennande å sjå kor det blir opp i Trondheim, ej he aldri vor so longt nord. Han kjem vel til å forlate mej at men dei andre musikkvennane sine, og kjem til å vandre rundt aleine uten å vite heilt kar ej e hen, kanskje ej går mej vill eller missa bussen til dit ej skal... men ej klare ikkje å bekymre mej for det enda, klare berre å tenke på eksamenane. Ellers i musikkarriera fe vi eller berre ej noken gonga, en del spelejobba, betalt og eller ikkje betalt, det e uansett utrulig kjekt å synge, og det e jo viktig å promotere sej sjøl. Ej e ikkje so stor når det kjem til prating foran store eller små mengda med folk, so det e noke ej må jobbe med, ej føle mej som ei utstillingsdokke eller nikkedokke når han Bror Magnus heile tida skal ta sej av snakkinga, men han e alltid først med å opne munnen også da...
Btw: Ej he komt inn på Viken fhs!!!! Og ikkje berre det, ej kom inn på jazz/pop/rock-linja!!! ej vart so hoppandes gla då ej fikk brevet :) Ej håpe ej lika mej der. Håpe ej går den rette veien, og ej håpe ej ikkje suge...
Kjærleiken:
Den e heilt ikkje-eksiskterande. Her e ingen som e verdt å forelske sej i, ej kjem overens med månge, men fyrverkeriet og den rette kjemien mangla. Der va en, eller e en, ej e litt usikker, for noken gonga so he vi virkeilg den kjemien, og ej he soo lyst til å kome nærmane han heile tida, men andre gonga e det heilt dødt, han virka uinterresert eller eller fjern, eller so e det sånn at ej ikkje forstår ka han snakka om. Men alt i alt so veit ej egentlig at vi ikkje passa i hop. Han vanka sammen med heilt andre folk, som ej tør å påstå at ej ikkje klare å vanke med, noken av dei e litt oppblåste sossa, og andre he tatt del i å gjere mej til den upopulære i fortida. Og dei fleste vennane ej he e kanskje litt for sære for han, sjøl om han e grei mot alle, men det he sej sånn, he ej funne ut, at ej trenge venna som tør å vere sej sjøle, uansett kor rare dei e, og ej trenge å vere at med interesante folk, trur ej lika å vere litt psykolog og då lika ej utfordringa av å forstå folk som e annaleis. Men tilbake til han igjen. Vi e ganske forskjellige når det kjem til interessa. Ej he funne ut, av å vere at med han, at ej brenne berre for musikk, og det e det einaste ej virkelig he det gøy med. Med han so lika han slalom, og bading ned i syden der han og familien hass he et hus. Slalom og bading e mine største fobia, og det e no ikkje et sunt forhold viss vi ikkje kan like hobbyane til kvarandre...
Men ej e fast bestemt på at ej må fortelle til na at ej he likt na. Ej he gitt na so månge hint, men det virka som at han ikkje merka dei, eller at han ignorera dei. Grunnen til at ej vil fortelle han det e at ej vil vite om han he vist det eller om ej ikkje he vore tydelig nok. Og ej he litt lyst til å vite om han kunne likt mej eller om ej e for ekkel. (Ej ser veldig ofte på mej sjøl som ekkel, ej må nok gå litt ned i vekt..) Ej trenge på en måte å få vite ka ej kan gjere bedre for å få den ej lika...
Venna:
Ej he noken flotte venna! Ej e veldig gla i dei, men med enkelte føle ej at vi vekse i frå kvarandre :( kanskje det e sånn det skal vere, sida vi fer kvar vår vei til hausten. Noken føle ej at ej e klar til å forlate... ej blir litt skuffa over dei for mange gonga... dei sette alltid sej sjøle foran noken andre, og det såra veldig mykje, ej prøva alltid å vere der for dei når dei trenge mej, men dei gjer ikkje det same. Ej he alltid tenkt at vennegjengen vår e litt korrupt da, vi va dei som va upopulære på barneskulen, so vi gikk i hop, men vi he jo holdt i hop i snart 10 år, so det må jo vere et sterkt band mellom oss likevel, sjølom der he vore en del indre strid, he vi alltids funne tilbake igjen. Ej kjem nok til å savne alt det interne og det trygge når ej fer på fhs, men kanskje ej fe sterkare vennskap der som ej kanskje ikkje he opplevd før, ej veit ikkje.
No føle ej at ej må gjere noke anna enn å sitte her å skrive...